Svart jordmaur – sukkermauren som tar seg inn i hjem på jakt etter mat
Svart jordmaur er blant de vanligste maurartene i Norge, og er særlig kjent for å søke seg inn i hus og hytter på jakt etter mat. De kalles også sukkermaur fordi de elsker søte stoffer – og kan raskt lage travle stier på kjøkkenbenken hvis de finner noe godt.
Kjennetegn på svart jordmaur
Svart jordmaur opptrer ofte i stort antall og er lette å kjenne igjen når du først vet hva du skal se etter.
Tegn på at du kan ha svart jordmaur inne:
- Maur som følger faste stier langs gulv eller vegger, særlig på kjøkken og bad
- Konsentrert maurtrafikk mot matrester, smuler eller søtsaker.
- Små rester av gnagespon, for eksempel i isopor eller annen isolasjon.
- Vingede maur (sverming) inne på sommeren – ofte tegn på et etablert reir
- Aktivitet om vinteren tyder på at tua ligger inne i huset, ofte ved varmekabler.
Har du sett dette hjemme hos deg? Da er det lurt å vurdere om det kan være svart jordmaur – og handle tidlig.
Mer om svart jordmaur
Avdekket reir til svart jordmaur i fuktskadet bygningsmateriale. © Foto: Mycoteam
Svart jordmaur tiltrekkes av søt frukt.
Svart jordmaur passer på bladlus som gir dem sukkerholdig væske.
Maur og larver i reir i jord.
Er boligen din beskyttet mot maurangrep?
Svart jordmaur angriper sjelden selve bygningen, men kan utnytte svakheter og kan gjøre skade i fuktskadet treverk, isopor og sponplater. Når maurene først har funnet en vei inn, kan de etablere reir og bli vanskelige å bli kvitt.
Med forsikring fra VIS får du hjelp til både bekjempelse og utbedring.
Som en del av skadehåndteringen tilbyr vi også startpakker til våre kunder – med åte, feller og utstyr tilpasset den aktuelle skadevolderen. Løs problemet raskt og unngå egenandel ved første behanding.
Du er alltid best sikret med en forsikring som dekker både bekjempelse og nødvendige reparasjoner.
Hvordan bli kvitt svart jordmaur?
Svart jordmaur kan være utfordrende å fjerne hvis de først har funnet en attraktiv matkilde eller varmekilde i huset. Noen ganger har de reir inne, men ofte kan de komme fra utsiden og gå i stier inn og ut av boligen.
Her er tiltak som hjelper:
- Finn og fjern reiret, hvis mulig – det gir best og varig effekt
- Tett sprekker og hull hvor maurene kommer inn og ut
- Reduser luktspor ved å fjerne matrester og vaske overflater jevnlig
- Oppbevar søt mat i lukkede beholdere, og hold kjøkkenet ryddig
- Bruk forgiftet åte når reiret er vanskelig tilgjengelig
Svart jordmaur forsvinner sjelden av seg selv. Jo tidligere du setter inn tiltak, jo bedre.
Når bør du kontakte hjelp?
De fleste jordmaurproblemer starter ute og trekker inn på jakt etter mat. Hvis problemet vedvarer, er det viktig å vurdere hjelp:
- Har du sett jordmaur inne gjentatte ganger, og ikke får kontroll på dem?
- Er det tegn til etablering i isolasjon eller under gulv?
- Ser du sverming inne i sommerhalvåret?
Er du VIS-kunde? Vi tilbyr gratis startpakker med åte og utstyr du kan bruke som første tiltak. Fungerer det, slipper du egenandel.
Slik unngår du svart jordmaur
Forebygging handler om å gjøre boligen mindre attraktiv og tilgjengelig:
- Hold det rent: Smuler, sukker og matrester er rene invitasjoner til sukkermaur på jakt etter nye mattilganger.
- Tett sprekker og åpninger: Spesielt ved grunnmur, rørgjennomføringer og dørkarmer.
- Unngå skjul nær huset: Busker, steinheller og rot ved grunnmuren øker risikoen.
- Velg grus: Et grusbelte rundt grunnmuren gjør det vanskeligere for maurene å etablere seg.
Svart Jordmaur - Kort fortalt
Svart jordmaur (Lasius niger), ofte kalt sukkermaur, er den vanligste maurarten i norske hager og hjem. De lever normalt utendørs, men trekker gjerne inn i bygninger på jakt etter mat, varme og trygge reirplasser – særlig i råteskadet tre eller isolasjon.
Koloniene kan vokse seg store, med opptil 10 000 individer og én dronning som legger egg fra vår til høst. De svermer vanligvis i juni og juli. Inne kan de forbli aktive hele året dersom forholdene er varme nok.
De fleste problemer starter med maur som finner matkilder inne og legger ut luktspor. Bekjempelse handler derfor både om å begrense mattilgang, tette innganger og eventuelt fjerne reir.